Anafylaksi: Patofysiologi, ABC-håndtering og behandling

Anafylaksi er en akutt, systemisk og potensielt livstruende hypersensitivitetsreaksjon som utvikler seg raskt etter eksponering for et allergen. Denne reaksjonen involverer en kompleks immunologisk kaskade med alvorlige kliniske konsekvenser, inkludert luftveisobstruksjon, sirkulasjonssvikt og multiorgansvikt. Rask identifikasjon og målrettet behandling basert på ABC-metoden er avgjørende for å redde liv (1).

Patofysiologi: Hva skjer i kroppen under anafylaksi?

Anafylaksi er en IgE-mediert hypersensitivitetsreaksjon der mastceller og basofile granulocytter spiller en sentral rolle. Når et allergen (for eksempel peanøtter, insektgift eller penicillin) binder seg til IgE-antistoffer på mastceller og basofile granulocytter, frigjøres store mengder inflammatoriske mediatorer som:

• Histamin: Forårsaker vasodilatasjon, økt karpermeabilitet (som fører til ødem) og glatt muskelkontraksjon (som resulterer i bronkospasme) (2).
• Leukotriener og prostaglandiner: Bidrar til forlenget bronkokonstriksjon, økt slimproduksjon og vedvarende inflammasjon (1).
• Cytokiner: Fremmer systemisk inflammasjon og kan føre til multiorgansvikt (2).

Konsekvensene av denne kaskaden inkluderer:

• Hypotensjon: På grunn av massiv vasodilatasjon og væskelekkasje ut i interstitiet.
• Luftveisobstruksjon: Forårsaket av laryngealt ødem, bronkospasme og slim.
• Sirkulasjonssvikt: Resultat av hypovolemi og hjertedysfunksjon (3).

Symptomer på anafylaksi

For helsepersonell er det avgjørende å raskt gjenkjenne symptomene, som kan variere fra milde til livstruende:

• Hud: Kløe, utslett, elveblest, angioødem (1).
• Luftveier: Tungpust, stridor, heshet, laryngealt ødem, bronkospasme (3).
• Sirkulasjon: Hypotensjon, takykardi og blekhet (4).
• Gastrointestinalt: Kvalme, oppkast, magesmerter, diaré (1).
• Nevrologisk: Angst, svimmelhet, forvirring, bevissthetstap (2).

ABC-metoden for behandling av anafylaksi

A: Airways (luftveier)

• Sikre frie luftveier: Tenk anestesikyndig bistand ved laryngealt ødem eller alvorlig bronkospasme (3).
• Posisjonering: La pasienten sitte oppreist hvis de har pustevansker. Hvis bevisstheten er nedsatt, legg dem flatt med beina hevet (1).

B: Breathing (pust)

• Oksygentilførsel: Gi høyflow oksygen (10–15 liter/min) via maske (4).
• Bronkodilaterende behandling: Ved bronkospasme, administrer:
  • Salbutamol (Ventoline): 5 mg som forstøver, gjentas ved behov (1).

C: Circulation (sirkulasjon)

• Adrenalin: Den primære behandlingen:
  • Administrer 0,5 mg (0,5 ml av 1 mg/ml) intramuskulært i lårets anterolaterale del. Gjenta hver 5.–10. minutt ved manglende respons (3).
• Intravenøs væsketilførsel: Gi rask infusjon av:
  • 0,9 % natriumklorid: Start med 500–1000 ml til voksne og 20 ml/kg til barn. Gjenta etter behov for å opprettholde blodtrykket (1).
• Kortikosteroider: For å redusere risikoen for senfase-reaksjoner:
  • Gi hydrokortison (Solu-Cortef) 200 mg intravenøst (4).

Slik kan en fullstendig behandlingsprotokoll se ut for voksne

1. Adrenalin: Førstevalg ved anafylaksi – IM 0,5 mg hver 5.–10. minutt ved behov (3).
2. Oksygen: Høyflow til alle pasienter (4).
3. Salbutamol (Ventoline): Forstøverbehandling ved bronkospasme 5 mg(1).
4. Intravenøs væske: Rask tilførsel av natriumklorid 0,9 % (3).
5. Hydrokortison (Solu-Cortef): 200-250 mg IV for å redusere inflammasjon (4).
6. Antihistaminer: H1- og H2-blokkere kan vurderes for hudsymptomer (2).

Dosering ihht Felleskatalogen.

Slik kan en fullstendig behandlingsprotokoll se ut for barn

1. Adrenalin: Førstevalg ved anafylaksi. Dosering: 0,01 mg/kg intramuskulært (IM) i lårets anterolaterale del. Maksdose: 0,5 mg. Gjentas hver 5.–10. minutt ved behov.
2. Oksygen: Høyflow oksygen (10–15 liter/min) til alle pasienter, uavhengig av alder, via maske.
3. Salbutamol (Ventoline): Dosering: 2,5 mg for barn under 5 år, 5 mg for barn over 5 år. Gjentas ved behov.
4. Intravenøs væske: Dosering: 20 ml/kg bolus, kan gjentas ved behov.
5. Hydrokortison (Solu-Cortef): Dosering: 4 mg/kg intravenøst (IV). Maksdose: 200 mg.
6. Antihistaminer: H1- og H2-blokkere kan vurderes for hudsymptomer. Eksempel: Klorfenamin 0,1 mg/kg IV, maks 10 mg.

Dosering ihht Felleskatalogen.

Oppfølging og forebygging

• Observasjon: Pasienten bør overvåkes i minst 6–12 timer etter initial behandling for å fange opp bifasiske reaksjoner (3).
• Adrenalinpenner: Alle pasienter med risiko for anafylaksi bør utstyres med en adrenalinpenn og opplæres i riktig bruk (4).
• Allergiutredning: Henvis pasienten til allergolog for å identifisere og unngå triggere (1).

Oppsummering

Anafylaksi krever rask og strukturert behandling. For helsepersonell vil det være viktig å følge følge ABC-metoden, administrere adrenalin uten forsinkelser, og bruke bronkodilaterende og antiinflammatoriske medisiner dersom det er nødvendig. Denne systematiske tilnærmingen er gjerne livreddende.

For oppdatert trening og praktisk erfaring i akuttmedisin, meld deg på akuttmedisinsk kurs hos Innlandet helse, medisin og sikkerhet.

Kilder

1. Legevakthåndboken. Anafylaktisk sjokk. Legevakthåndboken.no.
2. Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL). Anafylaksi: Diagnostikk og behandling. Nel.no.
3. Resuscitation Council UK. Emergency treatment of anaphylactic reactions.
4. Store medisinske leksikon. Anafylaksi. Sml.no.